TUREN I PARKEN
Å hvor deilig det var endelig å få være alene. Ha tid for seg selv og slippe å tenke på andre hele tiden. Et nytt liv var begynt. Det vil si, en ny etappe i livet. Til Lisbeth. Et havarert ekteskap etter 15 år og med 3 barn i akkurat passe alder så de var ferdig med skoler og kunne etablere seg selv, var status.
Ekteskapet hadde hanglet lenge, men nå var det heldigvis hele tre år siden elendigheten tok slutt og hun kunne puste fritt. Endelig. Og med barna skikkelig på plass i systemet var det altså hennes tur, Lisbeths tur. Og den turen skulle hun nyte, som hun nøt den nå, der hun gikk i Frognerparken denne lørdags formiddagen og bare hadde seg selv.
Selvsagt kunne hun kikke litt misunnelig på alle de forelskede parene som gikk omslynget på ulike måter her og der under lindetrærne, men når hun tenkte på at lykken ikke ville vare evig for noen av dem og at de nok hadde mange gråværsdager i vente, så var hun lykkelig for at hun hadde det som hun hadde det.
Fri og frank, altså.
At hun nå var oslojente blitt og hadde flyttet fra denne østfoldbyen, der resten av hennes familie fortsatt holdt stand, var for å riktig få oppleve friheten. Friheten, ja. Hun hadde jobb og et hav av tid til rådighet for seg selv. Teater og utstillinger, konserter og kafébesøk, en liten pils i ny og ne og selvsagt et glass vin på stamkneipa ved Bislett. Men her hun gikk denne sommerdagen ikke så lenge før ferien skulle begynne, var det likevel ikke fritt for at hun følte seg litt ensom.
Ferien ventet, og noen vennekrets eller venninnekrets hadde hun ikke klart å opparbeide seg i hovedstaden. Grunnen var nok denne gleden over endelig å få være alene. Som hun nå hadde nytt natt og dag i tre år snart. Tre samfulle år. Skjønt det var vel netter da hun hadde vridd seg litt i senga? Var det ikke det? Dersom hun skulle være ærlig overfor seg selv? Og var det ikke slik at her hun gikk i dette øyeblikket og vandret blant Vigelands statuer så var det et savn som hun følte i sitt indre? Ikke etter familien og det styret der, bevare meg vel.
Men det var nok heller savnet etter det å få være kvinne. Ikke dette med omsorg for en mann og matlaging, klesvask, skjortestryking og den slags. Bevare henne vel for å ha slike tanker! Men det var dette andre. Dette hete, varme med det å være sammen med en mann. Skikkelig sammen altså. Det var nok DET som var det hun gikk og hadde en følelse av at hun savnet.
Ikke fordi hun hadde opplevd så mye av det sammen med sin mann i ekteskapet. Der hadde det mest blitt ut og inn og fortest mulig ferdig med det. Men det var dette med det hun leste om, og det hun kunne bla seg fram til på nettet, det var det som skrek mot henne i utstillingsvinduene. Raffinert undertøy, eksotiske nattkjoler, mannskropper neddynket i fransk parfyme..hete netter...det var alt dette. Noe ubestemmelig egentlig.
Men det var kanskje ikke mer komplisert enn at hun trengte en mann. Ikke en mann som sådan, men en elsker. Dersom hun skulle driste seg til å si det ordet! Hun trengte kanskje et knull! Bevare henne vel for å ha slike tanker egentlig, men denne friheten hun hadde var vel også ment til at hun kunne FÅ seg noe, og ikke bare FORSAKE noe.
Hittil hadde det mest vært frihet FRA, men nå følte hun at hun kanskje burde begynne å snu på flisa og tenke på frihet TIL. Og slik hun gikk og ble mer og mer opptatt av dette, var det ikke fritt for at fantasien løp av med henne og at hun faktisk hisset seg opp. Hva med om hun satte inn en annonse? Søkte etter en elsker? En gift mann! Gid så spennende! Det sitret i kroppen hennes.
”Enslig dame på 47 søker kjekk mann mellom 35 og 50 for diskrete treff. Oslo 3.” Mer tydelig behøvde hun kanskje ikke si det? Hun regnet jo med at menn i den alderen, da hun av erfaring visste at de var som mest ute etter å ha ett eller flere forhold på si, hadde fantasi nok til å forstå hva hun EGENTLIG var ute etter.
Og dessuten ville en såpass rund formulering borge for at hun ville fange opp flere svar. For det kunne jo være slik at da hun så at hun var 47 så ville de fleste blir skremt fandenivold. Hvem ville egentlig ha en 47 år gammel dame? Hvem i helvete ville det? Og slik gikk hun og på nytt havnet i den motsatte opphisselsen som mer utviklet seg til en angst.
Det som først hadde vært en glede over den enestående friheten hun nøt ved å spasere i Frognerparken, var plutselig blitt snudd på hodet i angst for at ingen ville ha henne! Du snakker om å gå og tulle seg bort, sa hun til seg selv. Her går jeg og nyter det hele og så blir jeg plutselig redd for at jeg ikke finner meg en elsker.
”Hei, hva faen er det du gjør?” skrek det bak henne. Og en idiot av en syklist freste mot henne fordi hun i sine tankefulle verden helt umotivert hadde krysset gangstien uten å kikke bak seg og hadde selvsagt ikke sett den idioten av en syklist som kom i stor fart og ikke hadde klart å bremse men endte opp inne i buskaset like ved dammen.
”Hva faen! Har du ikke øyne i skallen?” skrek han, sint som et lemen.
”Å beklager så mye, men jeg gikk i andre tanker!” svarte hun.
”Kvinnfolk! En skulle faen meg.....” og så ble det mumlet noe som hun verken forstod eller ønsket å forstå, for hun hadde jo en viss erfaring med hva ektemenn og andre menn kunne finne på å si når verden gikk dem en smule imot.
”Beklager! Er det noe jeg kan gjøre? Gikk det bra? Trenger du plaster? Jeg har alltid plaster med meg i veska!” sa hun. For det hadde hun! Alltid Norgesplaster av godt gammelt merke.
Og heldigvis hadde han faktisk fått et par skrubbsår på kneet, på leggen, så da det hele hadde roet seg ned og han hadde kjølnet av og innsett det komiske i hele situasjonen, ble det en gemyttlig stemning over det hele. Lisbeth tørket av såret med en våtserviett som hun hadde flere av i veska, og satte deretter på flere strimler av Norgesplaster. ”Tusen takk! Dette var da så altfor mye! Jeg skulle nok ha sett meg bedre for jeg også. Dessuten kom jeg nok litt for fort! Ny sykkel, ser du!”
Selv var hun mer opptatt av den kjekke mannen enn en jævla sykkel, så hun sa ikke så mye, men følte at pusten gikk raskere og mer opprømt og at hun egentlig var i nærheten av det som hun hadde gått og fantasert om for ti minutter siden.
”Kanskje vi skal gå og ta en kaffe borte på kafeen?” spurte hun. ”Jeg spanderer! Må jo forsøke å gjøre dette godt igjen!”
”Du verden!” svarte Stian, som han etter hver presentert seg som. ”At jeg skulle treffe en så vakker dame og endog bli invitert til kaffe, hadde jeg ikke forespeilet meg i morres da jeg stod opp!”
Selv var hun nå blitt sikker på at hennes vunne frihet etter ekteskapsoppløsningen måtte fylles med litt mannfolk. Ellers ville hun ende som en inntørket selvpinende kulturjomfru fra Frogner, som hun slettes ikke ville være. Hun var da en levende kvinne for faen og trengte kontakt med menn akkurat som alle andre.
Kanskje trengte hun MER enn alle de andre. Kanskje det var det som hadde gjort at ekteskapet hennes hadde gått i oppløsning, fordi hun simpelthen ikke orket mer av denne inn-og-ut-og-ferdig-med det-knullinga. Hun ville ha karfolk så det sa pang. Som klart å holde ut litt. Som det var kraft i! Stamina!
Og hun ville ha mye av det. Hun ville knulle! Hun ville se staken hans. Suge den. Knulle med den. Hun ville at han skulle sprøyte henne full og holde på hele natta, hele dagen. Hun kunne ta seg fri fra jobben, og det kunne han også, og så kunne de bare drive og pule hele uka. Og slik satt hun og hisset seg opp mer og mer.
Brystet hevet seg i staccato rytme. Noen ganger stoppet hun helt å puste når fantasien tok overhånd, for like etterpå å starte i en hiving etter pusten som gjorde at hennes voluminøse bryst hevet seg mer enn utstyret til Diana Ross noen ganger hadde gjort det på en konsertscene. Derfor var hun da ikke alltid helt med da Stian etter hvert begynte å legge ut om sitt privatliv.. ”for å bli bedre kjent”...som han sa, men hun oppfattet iallfall det slik at han var ungkar og spillemann. Et par brutte dameforhold, hadde nesten gitt opp, ingen barn, egen leilighet, bil og båt, innkjøpssjef i et nystartet rørleggerfirma....jo, hun hadde vel fått med seg det meste.
”Men se på den kroppen da!” sa hun til seg selv der hun satt og ble faktisk mer og mer opphisset. ”Bredskuldret og flott. Vel rundt de 40, var det ikke det han hadde sagt. Og smal om midjen. Og sykkelskjorta med de korte ermene viste muskler i massevis. Og leggene! Leggene som hun hadde plastret! Supre! Sexy som faen! Hun tente alltid på menns legger, og her var leggene hun hadde ventet på i årevis. Stians legger!
Og var ikke sykkelbuksa også såpass trang at hun skimtet noe der mellom lårene? En diger bul? Iallfall der han satt nå, så var det som den vokste, slik hun kunne skimte den så vidt på siden av bordet der han satt med skilte bein og slappet av og lot roen falle tilbake over hele seg etter turen i buskaset!
”Så kanskje jeg kunne invitere deg over til et glass vin i kveld? Det er jo sommer og snart ferie og alt, og som jeg forstår har du tid nok. Så hvorfor ikke gjøre det beste ut av det?” ”Takk, gjerne!” svarte hun nesten før han hadde fått snakket seg ferdig. Og tid og sted ble avtalt. Han skulle bare ta seg en rask treningsrunde som han pleide å gjøre, forhåpentlig uten flere turer inn i buskaset, som han lo.
Og hun skulle hjem! Hun skulle hjem og fiffe seg opp og møte Stian som hun følte var begynnelsen på det å ha frihet TIL noe nytt. Det var nå det skulle begynne. Hun visste det. Tomrommet i hennes indre som hun hadde følt som en velsignelse disse årene, skulle endelig bli fylt av det som hun EGENTLIG var på jakt etter: Kroppskontakt med en mann! Sex!
Og Stian hadde det egentlig veldig hyggelig i sin leilighet: En skikkelig ungkar var han! Hadde det ryddig på kjøkkenet og i stua. Røyket ikke, tok seg bare noen drammer og litt vin. Hygget seg med lett lesestoff tydeligvis, for hun kunne skimte en bunke med Cocktail liggende under Tv-en. Men en skikkelig kar! Svigermors drøm, til tross for at det ennå ikke var noen som hadde fanget ham verken som ektemann eller svigersønn. Og det skulle hun være glad for.
”Ja, dette er mye hyggeligere enn å sitte på kafeen, med skrubbsår på leggen!” lo han etter at de hadde gjort unna det første glasset. ”Jeg må si at jeg er på jakt etter en venninne, og det var virkelig et slumpetreff at jeg kjørte inn i deg i dag!”
”INN i meg har du vel ennå ikke kjørt!” lo hun, ”men kanskje du gjør det før eller senere. Og jeg synes også at du er en hyggelig kar, uten at jeg egentlig er på jakt etter noen partner selv!” sa hun, uærlig mot seg selv som hun var. For var det noe hun var på jakt etter, så var det en sexpartner.
Og der ble sittende og kose og hygge seg, prate om livet generelt og jobbene sine, mye om fortid, men aller mest om nåtiden og fremtiden. Det viste seg at Stian hadde hytte i skjærgården ved Tvedestrand, og båten som han hadde var stor nok til at han kunne kjøre med den helt til Oslo. Der den faktisk nå lå fortøyd! Så kanskje neste helg kunne de ta en tur til hytta hans? Og kjøre skjærgården utover?
”Du verden!” sa hun for seg selv. ”Dette overgår alt hva mine fantasier kunne forestille seg. Og så alt på en gang. Alt på samme dagen!”
Og i samme øyeblikket la hun armene om nakken hans og begynte å kysse han.
Kysse! Kysse!
Ikke nusse og smaske, men Kysse med stor K. Der leppene sitter som klistret og tungene filtrer seg inn i hverandre som to lekende delfiner. Der salivaet eser til enorme mengder fluidum og flyter i tidevannsbølger ut av den ene munnen og inn i den andre, og omvendt. Der kysset er som en preorgastisk opplevelse som uavvendelig vil føre til et knull. Noe begge vet! Til sex.
Til brunstig og kåt, het sex som bare et par som vet å kysse ordentlig kan gjennomføre det! Men et kyss som blir den totale fiasko dersom ikke begge er samstemte og gira opp mot det samme. Mot sex og erotikk.
Og det var det ingen fare for her. At de ikke skulle være samstemte altså! For hadde Lisbeth tatt initiativet til kysset, så tok Stian neste initiativ slik at de snart lå omslynget i sofaen, men BHen til Lisbeth raskt vippet av. Og Lisbeth sørget for resten av teppefallet med Stian som assistent.
Og etter hvert var det bare buksene til Stian, det viktigste plaget av alle, som måtte fikses vekk før de begge satt der nakne som paradisets engler. Det vil si. Det var Stian som satt.
Han satte seg godt til rette i den dype sofaen, mens Lisbeth trædde seg nedpå staken hans og snart satt i en lett knestilling, jukkende opp og ned over Stians glinsende og blankpussede sverd.
”Du verden!” tenkte hun igjen! Og så alt på samme dagen! Her går jeg i Frognerparken og drømmer om en kar, om stake, om pikk...og så seks timer etterpå sitter jeg og rir på den mest fantastiske kukken i hele verden!”
Om hun mumlet det eller bare tenkte det, visste hun ikke.
”Hva sa du?” spurte Stian. ”Å ikke noe! Bare tenker for meg selv. Hvor fantastisk dette er!” lo hun.
Ja, hun lo, skrattet, og slo ut med armene som Rose der hun står forrest på Titanic og bare lar vinden suse seg gjennom håret. Frihet! Men frihet TIL og ikke frihet FRA!
Det var det som var!
Og hun rev seg i håret, Lisbeth der hun satt og kosejukket seg opp og ned, godt hjulpet av innkjøpssjefen som hadde lagt begge de solide hendene sine under skinkene hennes og med sine enorme biceps hjalp henne med å løfte henne opp og ned over det kukkskaftet som endelig hadde fått seg litt smøring.
”God f...f...f...f...fitte du har!” stammet han, for det var tydelig at dette ikke var hverdagskost for Stian heller. Så han sitret allerede i hele kroppen over denne nytelsen som de begge var blitt tildelt denne lørdags ettermiddagen.
”Skal vi gå på soverommet?” peste Stian. ”Det er kanskje bedre for deg der?”
”Nei! Jeg vil gjør det her. Dette har jeg aldri gjort før. Og jeg har fantasi om å gjøre alt jeg ikke har gjort før med deg! Forstår du det? Forstår du det?” gjentok hun mens pusten hakket seg ut og inn av hennes munn og brystene hoppet opp og ned forbi ansiktet til Stian der han satt mer og mer nedsunket i sofaen.
Og uten forvarsel schmukket hun seg ut av sin vaginale bormaskin, bare for å snu seg og sette seg baklengs.
Kukken forsvant med et nytt schmukk inn i hennes surklegap, som for lengst hadde produsert en fin litt klissete dam i fanget til Stian, som lå som et voldtatt offer langt nede i sofaen, noe i likhet med slik han hadde ligget i buskaset i formiddag.
I Vigelandsparken. Men her var det ingen Vigelandspark, nei! Her ble det pult og herjet. Og da hun snudde seg og han fikk seg hennes deilige behullede skrevparti brette seg ut for hans åsyn, der hun bøyde seg fremover over salongbordet og han kunne se hvordan hans djerve kroppsdel snart forsvant inn i hennes dype grotte, snart kom ut igjen halvveis eller vel så det, for på nytt å forsvinne inn i hennes surklehull!
Men slik kunne de selvsagt ikke fortsette! Det var bare et spørsmål om sekunder før begge ville bryte sammen i en fellesorgastisk opplevelse som ville forene dem i akkurat de lengslers mål som var siktemålet for dem begge.
”Å..å...å...å....” kom det stønnende i en staccato rytme fra Lisbeths indre før disse halvkvalte å-ene ble avløst av hele vokalrekka assistert av en pesing og stønning som var uttrykket for at NÅ! Ja, NÅ, skjedde det!
Og hun vred seg i spastiske rykninger og skalv der hun satt spiddet over hans edlere del, mens han for sin del forsynte henne raust og rikelig med det hun hadde vært på jakt etter i månedsvis, uten egentlig å være klar over det.
Støt på støt av ejakulert sperma ble sprøytet inn i hennes lengtende indre. Hadde det vært skytekonkurranse ville han gått av med seieren for utallige innertiere der han lå og siktet mot hennes fittesprekk.
Tingene roet seg etter hvert litt ned etter at de begge hadde ligget som paralysert i koma noen sekunder.
HUN i fremoverbøyd positur med hendene strukket langt frem over salongbordet, der flere ting, viste det seg, i farten hadde falt i golvet i tusen knas. HAN bakoverlent i sofaen med armene bak hodet og nytende de kroppslige etterveene som alltid kommer etter en vellykket orgasme.
Ja, slik kunne det altså gå når man begynne rå rydde opp i sitt indre for å finne ut hva man egentlig vil. Og hvordan man egentlig vil ha det. For Lisbeth hadde iallfall denne lørdagen funnet ut at det var frihet TIL som var det viktigste.
Og dette TIL skulle hun heretter benytte seg av, natt og dag.
Der det fortsatt lå plantet godt inn mellom rumpeballene hennes.
(antall visninger 42172 x)