Bare et lite gløtt
Jostein var Oddvars beste venn. De hadde holdt sammen i barneskolen og ungdomsårene, skrev brev til hverandre under militærtjenesten og da de endte opp på hver sin kant av landet i forskjellig jobb, var internett og sms et kjærkomment middel for å bevare vennskapet.
Så ble Oddvar gift. Selvfølgelig var Jostein Oddvars forlover og siden Jostein forble single med diverse engangsforhold var det bare naturlig at det var han som kom på besøk til Oddvar og Katrine, som jenta hans het. Hun var ikke et iøynefallende kvinnfolk, ganske alminnelig men hun hadde en utstrålning som gjorde at hun var lett å like. Katrine og Oddvar passet fint sammen og Jostein følte seg alltid velkommen.
Høstferie og noen dagers avspasering sendte Jostein igjen i retning sin gode venn.
- Passer det? spurte han i telefonen, han spurte alltid om det og som vanlig fikk han det sedvanlige svaret:
- Selvfølgelig, det passer alltid.
- Skal du ikke spørre Katrine først?
- Hun sier alltid ja allikevel, lo Oddvar. – Det er mulig jeg ikke er hjemme når du kommer, men Katrine er hjemme.
Togturen gikk greit. Jostein likte å reise med tog, selv om det bekymret ham at det hadde vært noen avsporinger i det siste. Han visste ikke selv hvor avsporet han skulle bli denne ferien… Fra stasjonen tok han drosje til det lille, avsidesliggende huset. Nærmeste nabo var fem minutters gåtid unna, men på denne tiden av døgnet var de fleste på jobb. Katrine derimot, var skribent og jobbet hjemmefra, den heldiggrisen. Slik kunne hun også bestemme sin egen arbeidstid innimellom katteklapp og høneforing, eggsanking og solbærplukking. De hadde skapt seg et koselig, lite paradisisk krypinn og det var kanskje ikke rart at Jostein trivdes så godt her, den rake kontrast til storbylivet han levde i tjukkeste Oslo. Frisk luft var det massevis av, gress og grønne grener som man kunne sitte på…
Jostein trykket ned dørklinken og rynket øyenbrynene da døra var låst. Kanskje Katrine var en snartur på butikken, hun syklet gjerne de ti minuttene fram og tilbake bare for en flaske brus, sprek som hun var. Men Jostein visste råd. De hadde alltid en ekstranøkkel liggende under den digre blomsterpotta av keramikk – slik som nå. Han fisket den fram og låste seg inn, det var ikke første gang. Bag’en satte han fra seg i yttergangen, smatt skoene av seg og lyttet. Rynket øyenbrynene. Hva faen? Hadde noen forlatt huset med barbermaskina på? En lett gjenkjennelig during lød fra andre etasje, hvor badet lå. Jostein satte kursen opp trappa, men stanset forvirret i gangen da han oppdaget at lyden slett ikke kom fra badet men fra soveromsdøra som sto på gløtt. Og innerst inne visste han hva lyden var nå.
Han kunne ha tasset ned trappa og latt som ingenting. Satt seg på stua og latt privatliv være privatliv, men den nysgjerrige delen i ham tok overhånd. Forsiktig åpnet Jostein døra og gløttet inn. Det var alt han ville, bare ha et lite gløtt.
Det første Jostein så, var Katrines nakne legger. Hun lå i senga. Dyna var slått til side, slik som knærne hennes. Hun var naken på underkroppen, en t-skjorte var alt hun hadde på seg. Kanskje hadde hun også behå, det var umulig å si fra der Jostein sto. Forsiktig gikk han inn til det hellige øyeblikket, døra gled igjen bak ham men stanset mot den tøffelen som hadde hindret den i å lukke seg helt igjen. For kaldt om natta til å ligge med vinduet åpent, for varmt til å ikke ha ekstra lufting. Katrine merket ingenting. Om døra eller Jostein hadde lagd en svak lyd, ble den overdøvet av den lille vibratoren hun holdt i høyre hånd. Den duret ikke kraftig, ikke høylydt men den svake duren sammen med den onanerende jentas konsentrasjon var nok til at hun ikke merket at Jostein kom inn. Han holdt pusten. Stirret. Svelget, tørr i munnen av nervøsitet og andektighet. Pikken var allerede knallhard men å ta den fram i frihet falt ham ikke inn. Blikket lå stivt festet på vibratoren, den var liten og rosa, skinnende blank og av den harde typen. En billig sak, men den dugde tydeligvis til sitt formål for Katrine. Hun videt ut leppene med den venstre hånden, brystene hevet og senket seg i konsentrert pust. Ikke en lyd, ikke et klynk, et stønn, ingenting. Bare den jevne pusten og duringen fra den hardt arbeidende vibratoren. Da Jostein gikk litt nærmere, så han at det glitret mellom skamleppene hennes, safter piplet ut fra den kåte kroppen. Av og til førte hun tuppen på vibratoren ned og dyppet den i safter før hun igjen konsentrerte behandlingen rundt klitorisen som tydeligvis var det senteret som var mest mottakelig for stimulans. Dildoer med g-punktsstimulans og små delfiner med slikkende tunger dukket opp i Josteins hode, latterlige tingester som visstnok skulle øke kvinnens nytelse. Katrine likte det enkelt, tydeligvis. Brått brant det i ham etter å synke ned mellom knærne hennes, føre en finger inn i væten og finne g-punktet mens hun lot vibratoren gjøre jobben fra utsiden. I tankene skjøv han den vekk, lot tunga overta og ble belønnet med Katrines jamrende klynk av nytelse.
Tankene ble avbrutt av at Katrine plutselig svaiet ryggen og stønnet lavt. Bena skalv svakt mens vibratortuppen gled lenger opp, like over klitoris, kanskje ble det for kraftig kost med vibreringa midt i orgasmen, Jostein hadde så visst ikke tenkt å spørre. Nå kunne han selvfølgelig ha benyttet sjansen til å snike seg ut, men synet av Katrines orgasme hadde fått ham til å stivne – ikke bare pikken var stiv nå men hele kroppen; Jostein var paralysert! Hendene hang rett ned, uvirksomme, det eneste som fungerte var øynene som stirret og stirret.
Han ble brakt tilbake til virkeligheten da Katrine åpnet øynene med et sukk – så skrek hun.
- Hva faen, freste hun rasende og fikk dyna brettet over seg fortere enn et lynnedslag kunne ha truffet bakken. Rødmen flommet opp i ansiktet hennes. – Hvor lenge har du stått der?
- Lenge nok, mumlet Jostein, han ble rød i kinnene selv. – Unnskyld. Det var ikke meningen å… øh, å stirre, men… det var så fint å se på. Ordene mildnet Katrines raseri. Jostein forsto henne, de færreste ønsker å dele en så intim, privat situasjon med andre – minst av alt med sin manns kompis.
- Hvorfor gikk du ikke bare ned igjen?
- Klarte ikke, svarte Jostein ærlig. – Unnskyld… Han bråsnudde og gikk rett inn på badet, dro fram pikken og rev av en kjapp en. Han bare måtte. Det sprengte på og selv om han fremdeles var rød i ansiktet, var han steinkåt av bildene som ikke ville slippe taket i tankene hans. Det lettet i det minste på trykket, men fjernet ikke bildene i hodet.
Da han kom ned i stua, satt Katrine i sofaen. På kjøkkenet putret kaffetrakteren og duften av kaffe strømmet mot ham. Katrine gløttet på ham og så bort med røde kinn.
- Nå har du gjort det litt vanskelig å ha deg på besøk.
- Det trenger ikke være det, sa Jostein og plantet rumpa i stolen overfor henne. – Det er bare et problem hvis vi lar det bli det.
- Jeg har aldri latt Oddvar se på meg, sa Katrine, for flau til å klare å være så hissig som hun ønsket. – Hvordan tror du dette føles?
- Vet ikke, men for meg føltes det jævlig godt. Jostein sukket. – Unnskyld. Og jeg kommer ikke til å si noe til Oddvar.
- Nei tenk, det gjør du ikke, nei. For da grisebanker jeg deg. Katrine gikk ut på kjøkkenet og tømte kaffen i en tv-kanne. Hun kom tilbake med to krus, Jostein tok imot et.
- Jeg mener det. Jeg ville gå ned igjen, men jeg klarte det ikke. Det var så jævlig fint å se på. Han tok en sup kaffe og smilte forsiktig. – Skulle gjerne ha sett det en gang til, jeg.
- In your dreams, mumlet Katrine og ble rød i kinnene igjen. – Og nå hører jeg bilen til Oddvar, så du holder kjeft.
- Jeg lover. Jostein grep Katrines hånd da hun satte fra seg tv-kannen. – Og du har ingenting å være flau for. Du var nydelig – du ER nydelig. Katrine møtte blikket hans. – Nydelig. Hun åpnet munnen for å si noe, men trakk hånden skyndsomt til seg idet Oddvar kom inn.
- Nei, se hvem som fant fram denne gangen også, smilte han.
- Som ei brevdue, smilte Jostein tilbake. – Jeg blir en uke, hvis det er greit.
- Så koselig. Ikke sant, Katrine?
- Kjempekos, mumlet Katrine og overså det undrende blikket Oddvar sendte henne idet hun reiste seg for å hente et krus til sin elskede mann.
Tre dager senere satt Jostein og bladde gjennom morrasavisen. Oddvar hadde dratt på jobb og Katrine drev med klesvask i andre etasje. Trodde Jostein. Selv om overskriftene blafret foran øynene hans mens han bladde, klarte han fremdeles ikke å få bildene av Katrine ut av tankene. Han hadde forsøkt, han hadde virkelig det, for å gjøre det lettere å være på besøk. Sånn sett hadde Katrine hatt rett.
- Vil du fremdeles se på?
Jostein stirret mot trappa og kjente hjertet stoppe et lite øyeblikk. Katrine sto midt i trappa, iført t-skjorte og joggebukse. Hun pustet tungt og av blikket hennes var det tydelig å se at hun var opphisset.
- Hva? Jostein sluttet å bla med en avisside halvveis på vei over.
- Jeg klarer ikke å få det ut av hodet, sa Katrine lavt og flakket med blikket. – Det murrer i bakhuet hele tia, murrer i kroppen også.
- Blir du kåt av tanken på å bli sett? Jostein reiste seg og kom bort til henne, så opp på den kåte kvinnen i trappa. Det var tydelig at hun ikke var helt komfortabel med situasjonen.
- Jeg vil ikke være utro.
- Det er du ikke, sa Jostein fort. – Jeg kommer ikke til å røre deg.
- Oddvar må ikke få vite noe.
- Det blir min og din hemmelighet. Du har mitt ord. Jostein så Katrines brystvorter strutte mot t-skjorten, hun hadde tydeligvis ikke behå under. Kanskje var hun også truseløs under den vide joggebuksa. Ståbrødet var på plass allerede. Så bestemte Katrine seg brått.
- Kom. Hun løp opp trappa og Jostein fulgte lydig etter – nå hadde han ikke noe valg, kroppen bestemte dette. Som når han først hadde entret soverommet og ikke klarte å forlate det igjen ved synet av Katrine.
Han så med det samme han kom inn, at stolen som før hadde vært full av klær var ledig nå. Katrine lå allerede i senga med buksene av, han hadde god utsikt.
- Ikke et ord mens jeg holder på, sa hun lavt. – Det er ikke engang sikkert at jeg får det til når jeg vet at du sitter der.
- Eller kanskje tvert imot, smilte Jostein svakt. – Får jeg lov til å… er det greit at jeg…
- Runker? Katrine smilte. – Vær så god. Hun la seg på ryggen med den magiske staven i hånden og Jostein sank andektig ned i stolen. Katrine fuktet halve vibratoren ved å stikke den i munnen, så spredte hun bena og slo vibratoren på før hun videt ut leppene og la tuppen forsiktig mot klitoris. Hun var smellvakker der hun lå med øynene lukket og ansiktet konsentrert. Jostein fant fram pikken og runket langsomt mens han stirret og stirret. Han grep seg i å undre på hva Katrine tenkte på. Fantaserte hun om dem to? Eller om at flere sto og så på henne? Ble hun tatt av mange på en gang? Av og til førte hun vibratoren opp til munnen for å fukte den litt mer, før hun fortsatte. Jostein gjettet at det var for hans skyld at hun hadde skjøvet t-skjorten såpass langt opp at brystene var blottet. Sist han hadde sett på hadde Katrine vært helt stille. Nå hørte han sannelig et og annet svakt klynk, noe som fikk ham til å måtte stålsette seg for ikke å runke fortere, lyden var vanvittig opphissende sammen med synet av den onanerende Katrine. Han klarte ikke sitte stille, reiste seg og stilte seg på Oddvars side av dobbeltsenga. Så stille som han klarte smøg han seg opp i senga, i fotenden, satte seg på huk og runket mens han stirret på den rosa vibratoren, skamleppene, den glitrende åpningen og Katrines sprikende fingre som holdt kjønnsleppene så grundig atskilt. Da han lot blikket gli oppover, gikk det et støkk gjennom ham da han oppdaget at hun hadde øynene åpne. Hadde han ødelagt det nå? Men det var ikke øyekontakt å få; Katrine stirret på hans runkende hånd. Pusten hennes gikk fortere, Josteins hånd også – nå var det ingen vei tilbake. Plutselig skrudde Katrine vibratoren av og slapp leppene med venstre hånd, grep vibratoren og lot den trenge inn mens hun fuktet fingrene på høyre hånd. Så begynte hun å massere seg selv mens hun stirret på Josteins verkende pikk. Venstre hånd slapp vibratoren, som nå var forfremmet til dildo. Hun strøk brystene sine og hadde en hånd for lite.
Jostein lente seg fram og grep tak i enden på dildoen. Katrine gispet da hun oppdaget at den gled halvveis ut og så inn igjen.
- Jeg rører deg ikke, hvisket Jostein og fortsatte å runke i samme takt som han lot dildoen gli ut og inn. – Jeg rører deg ikke i det hele tatt. Katrine klynket svakt og fortsatte å massere seg selv mens den andre hånden gled fra det ene brystet til det andre. Da klynkene økte i både fart og styrke, kjente Jostein at han rant over. Han stønnet og krummet ryggen, runket noen kjappe tak og så Katrine svaie ryggen igjen idet hun kom.
Han trakk ikke ut dildoen før Katrine hadde kommet ned. Sengetøyet måtte kanskje skiftes nå, spruten hans hadde gått ned i lakenet. Katrine sukket av velvære og samlet bena da Jostein trakk ut dildoen og smilte mens han stakk den i munnen. Han slikket den ren for Katrines deilige safter, såpass smakte det at pikken rørte på seg igjen.
- Nå må du faen meg gi deg, mumlet Jostein og så ned på rakkeren. Katrine lo. Hun var rød i kinnene, men lykkelig – han så ikke spor av flauhet i blikket hennes i dag.
- Takk, smilte hun og dro t-skjorten ned. Den intime stunden var over.
- Nei, det er jeg som skal takke. Han rakte henne vibratoren, den var ren nå. – Jeg har hatt mange kvinnfolk, men ingen kommer opp på ditt nivå. Fy faen, du er helt enorm.
- Jeg regner med at det ikke er feit du mener… Katrine lo og kom seg ut av senga. Jostein pakket pikken på plass.
Da han satt på toget på vei hjem dagen etter, lå mobiltelefonen hans i lomma. I adresseboken der var Katrines mobilnummer, og hun hadde hans. Han visste at det snart ville dukke opp hete bilder som ville friske opp hukommelsen hans mer enn det som godt var. Snakk om å spore av… bare på grunn av et lite gløtt!
(antall visninger 4625 x)